fredag, 14 mai 2021
 
 
«»
Mai 2021
MTOTFLS
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930
31 
Feil
  • XML Parsing Error at 1:3568. Error 9: Invalid character

Tulla har vist tegn på at hun har vondt i bakre del av ryggen/hoftene, og to hundemassører har sagt at hun er stram der, så jeg hadde lyst til at hun skulle få massasje.  Før jeg kunne bestille time, måtte hun til dyrlege for å få "godkjenning" til massasje.  Det er jo greit å vite at hunden er "frisk" og at det faktisk er noe som kan masseres og bli bedre.  Etter mye dill og venting og purring på dyrlegen (som har en flott mailfunksjon de aldri svarer på), fikk vi endelig time i går.  

Nenya var også med; hun har ikke blitt husren enda, og har et veldig merkelig tissemønster.  Hun kan holde seg en hel natt, for så å neste natt må luftes tre-fire ganger.  Når hun luftes i hagen tisser hun først en gang, og et minutt senere tisser hun enda en gang.  Hun tisser sjelden og aldri inne når vi ser på, samtidig er hun dårlig på å gi beskjed om at hun må ut.  Hun er tross alt snart åtte mnd, så hun burde absolutt vært husren innen nå!  Etter et uhell inne en natt, klarte jeg å suge opp litt urin i to milliliters-sprøyter, og håpet at det holdt for en urinprøve.  

Siden prøven ikke hadde ligget i kjøleskap, og siden den var noen dager gammel, ville de jeg skulle forsøke å ta ny prøve av henne; så ut bar det - med bekken og stramt bånd.. Heldigvis gikk det veldig fint å få en skvett, så da fikk de en helt fersk prøve.  Den viste seg å være betent, sa dyrlegen.  Stakkars Nenya; lurer på hvor lenge hun har slitt med dette?  Det har vært så diffust og vanskelig å si om vi bare har vært dårlige på å lufte henne ofte nok, samtidig som det tross alt ikke har kommet store dammer...  Men nå er det antibiotikakur, så får vi bare krysse fingrene for at hun blir frisk!  Blir hun ikke det etter denne kuren, skal vi prøve homeopati; jeg er jo i utgangspunktet ikke så fryktelig positiv til antibiotika liksom... ;o)  

Det var fryktelig spennende å skulle inn til dyrlegen med Tulla.  Hva ville de finne?  Dyrlegen klemte og kjente på henne, og konstanterte at hun hadde vondt i ryggen sin.  Punktet hun hadde vondt, var mellom to virvler, og jeg ble forespeilet både forkalkninger og spondylose!  Uff, håpet sank omtrent tusen hakk...  Hun blir jo seks år til sommeren, så det ville ikke være veldig uvanlig om hun hadde forkalkninger, men jeg synes kanskje det ville vært litt tidlig likevel.  På den andre siden har hun blitt brukt relativt hardt i forhold til mange andre springere, og hun har fått sine trøkker opp gjennom tiden; fall på agilitybanen, heftig lek, hard trekking og mosjon...  Jeg prøver å være flink å varme opp, men vet jeg kunne vært enda flinkere.  Nei, jeg skal ærlig talt innrømme jeg grudde meg til røntgingen!  

Tulla var flink og hoppet opp med framlabbene på røntgenbordet selv (hun er en drøm å ha med seg til dyrlegen, og får skryt hver gang).  Hun lå rolig på bordet og det gikk veldig fint å ta bilde.  Dyrlegen forsvant ut på et bakrom for å kikke på bildet, og de minuttene jeg måtte vente var nervepirrende.  Da hun "endelig" kom ut, kunne jeg puste lettet ut; bildet var helt perfekt!  Det var ingenting å se; verken forkalkninger eller spondylose eller betennelse!  Alt var i sin skjønneste orden!    Det var helt klart at dette var noe muskulært, så det var bare å bestille massasjetime med en gang.  Åh, så lettet jeg ble!  

Så rart, tenkte jeg etterpå, å komme ut fra dyrlegen med beskjed om at den ene hunden har UVI, og den andre har tydelig vondt i musklene i ryggen, og det var den beste beskjeden jeg kunne få, haha!  Det kunne jo vært verre; Nenya kunne jo vært frisk (og bare vanskelig å få husren), og Tulla kunne jo hatt alle mulige slags skjelettproblemer med ryggen sin..  Så jo - jeg var bare lettet over at det var noe som forhåpentligvis blir en nokså grei sak å fikse!  :D  

 

Leave a CommentTrackback

Du har ikke anledning til å legge igjen en kommentar til denne artikkelen.